• Visste
    du at..?

    Utdanning 2030 er en global satsing for å sikre inkluderende og rettferdig utdanning av god kvalitet og livslang læring for alle.

  • Visste
    du at..?

    UNESCO har et eget register over unik dokumentarv? Det heter Memory of the World Register.

  • Visste
    du at..?

    101 journalister ble drept i 2016?
    Fremme av ytringsfrihet og pressefrihet er en viktig satsing for UNESCO.

  • Visste
    du at..?

    Verdensarvlisten inneholder flere enn 1000 steder.

  • Visste
    du at..?

    Verdensarvstedene ligger i 165 land over hele verden?

  • Visste
    du at..?

    Spania er det landet som har nest flest steder på verdensarvlisten, med 45 steder?

  • Visste
    du at..?

    Italia er det landet som har flest steder på verdensarvlisten, med 51 steder?

  • Visste
    du at..?

    160 millioner voksne i rike land leser dårlig?
    Å bedre voksnes leseferdigheter er et av FNs bærekraftmål (delmål 4.6).

  • Visste
    du at..?

    Det er 650 millioner barn i grunnskolealder i verden?
    Alle har rett til skolegang.

  • Visste
    du at..?

    71 millioner ungdommer i verden ikke går på skole?

Tenke globalt og handle lokalt!

Av Tora Aasland, leder av den norske UNESCO-kommisjonen

Dette innlegget ble skrevet som et svar til Janne Haaland Matlary, som ikke legger fingrene imellom når hun i Dagens Næringsliv den 30.10.20 beskylder Norge for naivitet og unnfallenhet overfor FN. Hun advarer mot å forveksle idealbildet av FN med «realitetenes FN». Realitetenes FN er etter hennes mening preget av «bandittland» som ikke har respekt for de verdiene FN ble grunnlagt på i 1945.

Hovedformålet med FN var – og er – å sikre grunnlaget for fred i verden. Da må alle være med: banditter og godtroende. FNs oppskrift er at det er et system og noen sentrale spilleregler som holder dem sammen. Selvsagt foregår det maktkamper og drakamper både om posisjoner og politikk i FNs mange organer. Men vi vet ikke hva alternativet hadde vært.

Det vi vet, er at FNs verdier er nedfelt i tusenvis av lokale aktiviteter over hele verden. Stolthet og identitet som bygges opp gjennom felles respekt for kulturarven. Vitenskapssamarbeid hvor målet er kunnskap som skal skape en bedre verden for alle. Men engasjement fra læresteder, lærere og studenter. Kunnskapssamarbeid som skal få flere barn på skoler med kvalifiserte lærere. En oppfølging av FNs bærekraftsmål som overgår alle forventninger i bedrifter, i kommuner og i organisasjoner.

Som leder av den norske UNESCO-kommisjonen har jeg erfart FN-systemet både ovenfra og nedenfra. Sett ovenfra er det viktig å være med i de styrende organer, slik at stemmene som snakker om ytringsfrihet og menneskerettigheter ikke lar seg skremme bort. Sett nedenfra er det de mange eksemplene på «å tenke globalt og handle lokalt» som gir håp for en fredeligere verden. FN-sambandets arbeid overfor skoler og lokalsamfunn, Unicefs arbeid til beste for barn, våre verdensarvsteder, vår immaterielle kulturarv og vår dokumentarv som er en del av globalt mangfold og identitet, vårt biosfæreområde som omsetter bærekraftmålene i praksis, godt forankret i kommunene, våre geoparker som styrker kunnskapsgrunnlaget om jorda vår: alt dette og mer til er eksempler på FN-innsatsen på grasrota.

FN er det eneste globale fredsprosjektet vi har. Man kan selvsagt kritisere og strides om og i styringsorganene: det vil jo alltid være vår skjøre verden i miniatyr. Men FN ville ha et større problem uten det omfattende grasrotarbeidet i lokalsamfunn, regioner, organisasjoner og næringsliv, arbeid som nettopp er tuftet på FNs verdigrunnlag.

Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.

Til toppen