Av Tora Aasland, leder av den norske UNESCO-kommisjonen
Dette innlegget ble skrevet som et svar til Janne Haaland Matlary, som ikke legger fingrene imellom når hun i Dagens Næringsliv den 30.10.20 beskylder Norge for naivitet og unnfallenhet overfor FN. Hun advarer mot å forveksle idealbildet av FN med «realitetenes FN». Realitetenes FN er etter hennes mening preget av «bandittland» som ikke har respekt for de verdiene FN ble grunnlagt på i 1945.
Hovedformålet med FN var – og er – å sikre grunnlaget for fred i verden. Da må alle være med: banditter og godtroende. FNs oppskrift er at det er et system og noen sentrale spilleregler som holder dem sammen. Selvsagt foregår det maktkamper og drakamper både om posisjoner og politikk i FNs mange organer. Men vi vet ikke hva alternativet hadde vært.
Det vi vet, er at FNs verdier er nedfelt i tusenvis av lokale aktiviteter over hele verden. Stolthet og identitet som bygges opp gjennom felles respekt for kulturarven. Vitenskapssamarbeid hvor målet er kunnskap som skal skape en bedre verden for alle. Men engasjement fra læresteder, lærere og studenter. Kunnskapssamarbeid som skal få flere barn på skoler med kvalifiserte lærere. En oppfølging av FNs bærekraftsmål som overgår alle forventninger i bedrifter, i kommuner og i organisasjoner.
Som leder av den norske UNESCO-kommisjonen har jeg erfart FN-systemet både ovenfra og nedenfra. Sett ovenfra er det viktig å være med i de styrende organer, slik at stemmene som snakker om ytringsfrihet og menneskerettigheter ikke lar seg skremme bort. Sett nedenfra er det de mange eksemplene på «å tenke globalt og handle lokalt» som gir håp for en fredeligere verden. FN-sambandets arbeid overfor skoler og lokalsamfunn, Unicefs arbeid til beste for barn, våre verdensarvsteder, vår immaterielle kulturarv og vår dokumentarv som er en del av globalt mangfold og identitet, vårt biosfæreområde som omsetter bærekraftmålene i praksis, godt forankret i kommunene, våre geoparker som styrker kunnskapsgrunnlaget om jorda vår: alt dette og mer til er eksempler på FN-innsatsen på grasrota.
FN er det eneste globale fredsprosjektet vi har. Man kan selvsagt kritisere og strides om og i styringsorganene: det vil jo alltid være vår skjøre verden i miniatyr. Men FN ville ha et større problem uten det omfattende grasrotarbeidet i lokalsamfunn, regioner, organisasjoner og næringsliv, arbeid som nettopp er tuftet på FNs verdigrunnlag.
Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.