Pressefrihetens Dag 3. mai
I 1993 erklærte FNs generalforsamling 3. mai til Verdens pressefrihetsdag (World Press Freedom Day). UNESCOs generalkonferanse påpekte i resolusjonen «Promotion of press freedom in the world» at en fri, mangfoldig og uavhengig presse er en avgjørende del av ethvert demokrati. Pressefrihetens dag feirer de grunnleggende prinsippene for pressefrihet, gjør opp status for pressefriheten i verden og skal bidra til å forsvare en fri og uavhengig presse.
I år er fokuset på journalisters trygghet, for å bringe bevissthet til at media må forsvares mot angrep og for å hedre journalister som har mistet livet i jakten på viktige historier. Lenger ned i artikkelen er bilder fra årets markering i Oslo.
Journalister under digital beleiring
På UNESCO sine nettsider finnes det mange ressurser om temaet, samt rapporter på vold mot journalister. Her er årets kampanje: World Press Freedom Day (unesco.org) Her er en oversikt over drepte journalister siden 1993: UNESCO observatory of killed journalists | UNESCO
Pressefrihet
Pressefrihet er pressens rett til å spre informasjon og kritisere forhold, uten sensur. Det er en hjørnesteinen i ethvert demokrati.
En fri presse øker ytringsfriheten og den bidrar til fred, bærekraft, utryddelse av fattigdom og bevaring av menneskerettigheter.
Pressefrihetsindeksen er et mål på pressefriheten i verdens land. Den rangerer land ut fra hvor god pressefrihet det er i landet fra «0» som best, og «100» som dårligst. Den utarbeides av den internasjonale organisasjonen Reportere uten grenser.
Pressefrihetsindeksen er basert på syv ulike kriterier:
- mangfoldet av presse i landet,
- medieuavhengighet,
- hvor åpent samfunnet er generelt,
- om lovverket fungerer undertrykkende eller restriktivt,
- gjennomsiktighet,
- infrastrukturen i produksjon,
- vold og overgrep mot journalister.
Kilde: FN-sambandet.
Årets markering
Årets World Press Freedom Day-tema «Journalistikk under digital beleiring» setter søkelyset på de mange måtene journalistikk er truet. Fra overvåking og digitale angrep på journalister, til konsekvensene dette har for offentlig tillit til digital kommunikasjon.
Rune Ottosen fra den norske UNESCO-kommisjonen la ned blomster ved den illegale presses monument i dag, 03. mai 2022.
Den illegale presse var en sentral del av motstandskampen under andre verdenskrig. De første kom ut allerede sommeren 1940, og trykksakene var gjennom hele krigen en viktig kilde til nyheter og holdningsskapning.
Den siste diskusjonsartikkelen fra UNESCO World Trends Report Insights «Threats that Silence: Trends in the Safety of Journalists,» fremhever hvordan overvåking og hacking truer journalistikken. Overvåking kan avsløre informasjon samlet inn av journalister, inkludert fra varslere, og bryter med prinsippet om kildevern, som er universelt ansett som en forutsetning for mediefrihet og er nedfelt i FN-resolusjoner.
Overvåking kan også skade sikkerheten til journalister ved å avsløre sensitiv privat informasjon, som kan brukes til vilkårlig rettslig trakassering eller angrep. Det er et økende globalt press som oppmuntrer til mer åpenhet om hvordan Internett-selskaper utnytter innbyggernes data; hvordan disse dataene kan bli brukt i prediktive modeller og kunstig intelligens, og som kan bli brukt til desinformasjon og hatytringer. Dette ble understreket i Windhoek+30-erklæringens oppfordring til teknologiselskaper om å «arbeide for å sikre åpenhet i forhold til deres menneskelige og automatiserte systemer.»
ARRANGEMENT
Pressefrihet under angrep
Nobels fredssenter markerer Pressefrihetens dag ved et fysisk og digitalt arrangement, der de legger frem Verdens Pressefrihetsindeks for 2022 sammen med Reportere uten grenser. Du kan lese mer om arrangementet og melde deg på her: Nobels Fredssenter | Nobels Fredssenter (nobelpeacecenter.org)