Vitenskap
UNESCO er det eneste FN-organet med et spesifikt mandat innenfor vitenskap.
UNESCO arbeider med både naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Det overordnede mandatet er å fremme forskningsbasert kunnskap og god vitenskapspolitikk for en bærekraftig utvikling. UNESCO arbeider for dette gjennom å:
- være en pådriver for internasjonalt forskningssamarbeid
- fremme dialog mellom forskere og politiske beslutningstakere
- bidra til kapasitetsbygging på forskningsfeltet
- være en plattform for idédeling og standardsetting
Å forstå havene er svært viktig. Havene påvirker miljøet og den bærekraftige utviklingen.
Havene påvirker miljøet og dermed den bærekraftige utviklingen. Det er derfor svært viktig å forstå og kunne forutsi hvordan hav, atmosfære, biosfære og landjorden påvirker hverandre. Her har UNESCOs Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC) en nøkkelrolle. IOC koordinerer internasjonal havforskning, og hjelper stater med å løse hav- og kystproblemer.
Etter tsunamien i Det indiske hav fikk IOC jobben med å koordinere oppbyggingen av et tsunami-varslingssystem i dette området. Nå har organisasjonen fått i oppdrag å etablere varslingssystemer som til sammen dekker alle verdenshavene. Les mer om IOC her.
UNESCOs hydrologiprogram er det eneste tverrnasjonale vannprogrammet i FN-systemet.
Hydrologi er læren om vann; vannets forekomst, kretsløp og hvordan vannet forandrer seg i forhold til omgivelsene. UNESCOs hydrologiprogram, International Hydrological Programme (IHP), er det eneste tverrnasjonale programmet i FN-systemet som håndterer vannforsking, forvaltning av vannressurser, utdanning og kapasitetsbygging. Programmets hovedoppgaver er å:
- fungere som et verktøy hvor medlemsstater og andre samarbeidspartnere kan få økt kunnskap om vannkretser og bli i stand til å styre vannressurser
- forske og utvikle metoder for bedre å kunne definere hydrologiske fenomener
- styrke forvaltningen av vann – lokalt og globalt
- stimulere til samarbeid og dialog innenfor vannvitenskap og forvaltning
- bidra til bærekraftig utvikling av sårbare vannressurser
Beboere i ørkenområder, arktiske strøk og små øystater er allerede rammet av klimaendringene.
UNESCO har en tverrfaglig tilnærming til klimaendringene, og møter problemstillingen gjennom alle de fire fagområdene. Søkelyset er på små øyer, landlige strøk og urbefolkningsområder. Det er disse som først rammes av klimaendringene. Beboere i arktiske strøk, ørkenområder og små øystater lider allerede siden disse stedene er spesielt sårbare for klimaendringer, og på grunn av deres avhengighet av naturressurser. UNESCO arbeider også aktivt med å studere havenes påvirkning på globale klimaendringer gjennom havforskningsorganisasjonen IOC.
Det finnes 196 UNESCO-geoparker rundt om i verden. Visste du at fire av dem ligger i Norge?
En UNESCO-geopark er et område som har en geologisk arv av unik internasjonal betydning. Geoparkene bruker denne arven til å reise oppmerksomhet rundt emner som naturkatastrofer, klimaendringer og bærekraftig bruk av naturressurser. Kombinasjonen av vern, bærekraftig utvikling og lokalsamfunnenes involvering gjør geoparkene stadig mer populære.
Geoparkene jobber sammen og utveksler ideer om god forvaltning av parkene, og samarbeider om fellesprosjekter for å heve parkenes kvalitet. Norge har fire geoparker: Gea-Norvegica i Telemark, Magma i Rogaland, Trollfjell i Nordland og Sunnhordland Geopark.
Les mer om alle verdens geoparker her: UNESCO Global Geoparks | UNESCO
Å bygge broer mellom forskning, politikk og praksis er avgjørende for å møte sosiale forandringer.
MOST (Management of Social Transformations) er det eneste UNESCO-programmet som fremmer samfunnsvitenskapelig forskning. Tanken bak MOST er at utvikling og bruk av samfunnsvitenskapelig kunnskap kan bidra til bedre forståelse og håndtering av sosiale forandringer. Programmets formål er å overføre relevant samfunnsvitenskapelig forskning og data til beslutningstakere. Dette gjøres gjennom å bygge broer mellom forskning, politikk og praksis. De to viktigste prioriteringene til MOST er sosial inkludering og de sosiale dimensjonene ved klimaendringene. Les mer om MOST-programmet på unesco.org
Uten intellektuell og moralsk solidaritet kan ikke fred skapes. Dette er utgangspunktet for UNESCOs etikkarbeid.
Stamcelle-forskning, gentesting og kloning: Fremskritt innenfor vitenskapen gir mennesket ny makt til å forbedre helsen vår og til å kontrollere utviklingen til levende skapninger. Bekymringer rundt de sosiale, kulturelle, juridiske og etiske sidene ved slike fremskritt har ført til store debatter det siste århundret. Bioetikk rommer alle disse problemstillingene.
UNESCO, som en global, normgivende organisasjon, har en viktig rolle å spille når det gjelder etikk. Organisasjonen fremmer internasjonale konvensjoner og instrumenter relatert til Menneskerettighetserklæringen, og utvikler etiske prinsipper og rekommandasjoner. UNESCOs to biotetikk-komitéer (IBC og IGBC) samt Verdenskommisjonen for etikk i vitenskap og teknologi (COMEST) er sentrale i dette arbeidet.