UNESCOs hovedoppgaver er å bidra til fred, fattigdomsavskaffelse, bærekraftig utvikling og interkulturell dialog gjennom utdanning, vitenskap, kultur, kommunikasjon og informasjon. Organisasjonen har to globale prioriteringer: Afrika og likestilling.
UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization). Organisasjonens mandat er å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme samarbeid mellom nasjoner innen de fire fagområdene. Les mer om UNESCO her.
UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv (the World Heritage List) er en liste over kultur- og naturarv av fremstående universell verdi. Listen inneholder i 2018 1092 steder, både kultursteder og naturområder, i 167 land. Du finner hele verdensarvlisten her.
Den norske UNESCO-kommisjonen deler ut økonomisk støtte gjennom en tilskuddsordning én gang i året. Les mer om ordningen her. Det gis ingen form for økonomisk støtte utenom denne ordningen.
Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv (the World Heritage Convention) ble vedtatt i 1972. Bakgrunnen for konvensjonen var et økende press mot kulturminner og naturområder i form av krig, naturkatastrofer, forurensning, turisme og forfall. Konvensjonen oppfordrer alle land til å fremme vern av kultur- og naturarv som har lokal eller nasjonal betydning. For dette formålet etablerte konvensjonen UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.
Norge har åtte steder på UNESCOs verdensarvliste: Bryggen i Bergen (1979), Urnes stavkirke (1979), Bergkunsten i Alta (1985), Røros bergstad og Circumferensen (1980/utvidet 2010), Vegaøyan (2004), Struves meridianbue – fire norske punkter (2005), Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Næryfjorden (2005) samt Rjukan-Notodden industriarv (2015). De fire første norske verdensarvstedene er kultursteder og ble innskrevet i perioden 1979 til 1980. I 2004 fikk Norge sitt første kulturlandskap på listen – Vegaøyan, mens Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nerøyfjorden) er det første naturområdet Norge har fått på listen. Les mer på Klima- og miljødepartementets sider.
Det er en omfattende og ofte lang prosess å få et sted på verdensarvlisten. KLima- og miljøverndepartementet har faglig ansvar for UNESCOs verdensarvkonvensjon i Norge. Dersom du har spørsmål om fremgangsmåte for å få et sted inn på listen, kan du kontakte Kulturminneavdelingen i Klima- og miljødepartementet.
For å bli skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste må et sted være av fremstående universell verdi og møte minst ett av ti utvalgte kriterier. Se kriteriene her.
Verdensarvkonvensjonen sier at alle land skal utarbeide en liste med forslag over steder man kan tenke seg å nominere. Denne listen kalles en tentativ liste. Se Norges tentative liste her.