Kultur
UNESCO er det eneste FN-organet som har kultur i sitt mandat. Verdensarven, kulturelt mangfold og bygging av en fredskultur er satsingene.
Hvis menneskenes kulturelle identitet trues, vil også freden være truet. Kultur defineres som den helhet av karakteristiske, åndelige, materielle, intellektuelle og emosjonelle trekk som kjennetegner samfunnet eller en sosial gruppe. UNESCOs prioriteringer på kulturfeltet er å:
- fremme kulturelt mangfold
- styrke kulturens bidrag til en bærekraftig utvikling
- demonstrere viktigheten av utveksling og dialog mellom kulturer for forsoning og etablering av en fredskultur
- verne og styrke verdens kultur- og naturarv
Det siste tiåret har verden vært vitne til en tydelig økning i antall terrorhandlinger med formål om å ødelegge kulturarv. Plyndring og ulovlig handel av kulturgjenstander har både gitt betydelige inntekter til terrorgrupper og blitt tatt i bruk som en krigstaktikk.
UNESCO-konvensjonen om bevaring av kulturminner under væpnet konflikt (Haag-konvensjonen) fra 1954 ble utarbeidet som en konsekvens av de enorme ødeleggelsene av kulturgjenstander under 2. verdenskrig, og var den første internasjonale avtalen som rettet søkelyset mot vern under væpnet konflikt. Konvensjonen sier at vern av kulturarv i krig ikke bare er et ansvar for involverte stater, men også for verdenssamfunnet. Formålet er å beskytte kulturarv i krig, der statene forplikter seg til å ikke ødelegge kulturgjenstander eller eksportere dem fra krigsherjede områder.
September 2015 ble en ny internasjonal strategi lansert under FNs 70. Generalforsamling, i lys av ISIL-angrepene i Syria og sprengningene av de gamle ruinene i Palmyra, et UNESCO verdensarvsted siden 1980. Initiativet ønsker å styrke og videreutvikle den globale koalisjonen Unite for Heritage, som først ble lansert i juni 2015 under et komitémøte for verdensarven i Bonn, Tyskland. Kampanjen er etablert for å styrke både myndigheters og andre aktørers mobilisering i kampen for vern av kulturarv.
#unite4heritage og #ProtectHeritage skal i sosiale medier bidra som en positiv reaksjon for å ta vare på kulturarven, og skape et globalt engasjement i kampen mot propaganda og ekstremisme.
Her kan du finne mer informasjon om kulturarv i væpnet konflikt.
Mangfold i kulturen er livsviktig. Like viktig som mangfold i naturen, mener UNESCO.
Med globaliseringen forsvinner språk, tradisjoner glemmes og sårbare kulturer havner på sidelinjen. Med dette som utgangspunkt, startet UNESCO i 2003 arbeidet med en konvensjon som skal fremme og verne mangfoldet i kulturen. Konvensjonen (Convention on the Protection and Promotion of the Diversity of Cultural Expressions) ble vedtatt på UNESCOs generalkonferanse i oktober 2005. I desember 2006 ble konvensjonen godkjent av norske myndigheter.
UNESCOs konvensjon av 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk
Sentrale elementer i konvensjonen er å:
- legitimere kulturpolitikk på linje med andre politikkområder
- anerkjenne at kulturvarer og tjenester både har en økonomisk og en kulturell side
- oppmuntre til internasjonalt kultursamarbeid med utviklingsland
- understreke at konvensjonen ikke er underordnet andre internasjonale avtaler, for eksempel WTO
Halvparten av alle språkene i verden vil forsvinne dersom det ikke settes igang tiltak.
Det anslås at halvparten av verdens 6000 språk vil forsvinne dersom det ikke gjøres noe. Når uskrevne og udokumenterte språk forsvinner, er dette et tap for menneskeheten. Språk, særlig urfolksspråk, inneholder mye verdifull kunnskap om vår fortid. Grundig planlagt og godt gjennomført språkpolitikk kan stoppe denne utviklingen.
Formålet med UNESCOs program for truede språk er å støtte lokalsamfunn, eksperter og myndigheter ved å utarbeide verktøy for overvåking av språklig mangfold og tilby råd og ekspertise. UNESCOs flaggskip på feltet er det interaktive atlaset over truede språk. Atlaset ble finansiert av norsk UD. Se atlaset her.
Kultur bør være en sentral del av all utviklingspolitikk, mener UNESCO.
Å sette kultur i hjertet av utviklingspolitikken er en viktig investering i verdens fremtid. Det er dessuten en forutsetning for at prinsippene om kulturelt mangfold skal bli inkludert i globaliseringsprosessene. Det er UNESCOs oppdrag å minne stater om dette. Kultur kan være et verktøy for å oppnå en mer tilfredsstillende intellektuell, emosjonell, moralsk og spirituell eksistens – derfor henger utvikling nært sammen med kultur.
Bærekraftsmålene i Agenda 2030 (Sustainable Development Goals) blir et fokusområde for UNESCO i tiden fremover, og oppfølging av kulturkonvensjonene er et godt utgangspunkt for implementeringen av den nye agendaen. Dette kan du lese om her. Å styrke kulturens bidrag til bærekraftig utvikling er en viktig prioritering for UNESCO. En hovedutfordring på dette feltet er å overbevise politiske beslutningstakere og andre aktører om viktigheten av å integrere prinsippene rundt kulturelt mangfold og kulturell pluralisme i all politikkutvikling.
Kulturarv er mer enn bygg. Sang, dans, ritualer og ferdigheter er også kultuarv – immateriell kulturarv.
Språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen er eksempler på immateriell kulturarv. For mange folkegrupper er den immaterielle arven en kilde til identitet med forankring i historien. Filosofi, verdier og tenkemåter overføres gjennom muntlige tradisjoner, gjennom språk og andre former for ikke-materiell kommunikasjon, og utgjør samfunnslivets fundament.
Arvens immaterielle karakter gjør den særlig sårbar. Sang og dans, tradisjoner, språk og kunnskap er i ferd med å forsvinne på grunn av globalisering, konflikter og vår hurtig skiftende livsstil, særlig i Asia, Oseania, Afrika og Øst-Europa.
UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble vedtatt i 2003 for å beskytte denne rikdommen bedre. Konvensjonen er også en kilde til utvikling, og dermed en ressurs for mange folkegrupper. Klikk på linken for å lese den.
UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (2003)
Les Kulturrådets ressurser om temaet her.
Ulovlig handel med kulturarv er et økende problem. Mange vet ikke at det er forbudt å ta med seg kulturgjenstander ut av et land.
Mange land tappes for sin kulturarv fordi gjenstander som er ulovlig utgravd, plyndret eller stjålet blir smuglet ut av landet av profesjonelle oppkjøpere. Noe havner hos samlere, andre ting hos antikvitets- og kunsthandlere, men mye blir også solgt åpenlyst til vanlige turister, som kjøper i god tro og tar med seg «kuppet» hjem i kofferten. Også kjøp som gjøres i god tro gir næring til mer plyndring og nye tyverier. Den ulovlige handelen med kulturgjenstander er et omfattende og økende problem, blant annet på grunn av masseturisme og kriger.
UNESCOs konvensjon av 1970 om tiltak for å forhindre ulovlig handel med kulturgjenstander har som formål å forhindre utarming av kulturarven. Konvensjonen forplikter en stat til å returnere kulturgjenstander som er kommet til landet ulovlig, dersom dette har skjedd etter at landet ratifiserte konvensjonen.
Det er den enkelte stat som definerer hvilke kulturgjenstander som skal beskyttes mot salg og eksport, og staten forplikter seg til å etablere registre for disse gjenstandene. Stater skal utarbeide et sertifikat for eksport, som skal benyttes av alle som eksporterer visse typer kulturgjenstander ut av et land.
I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen av 1970. Norsk lovverk er tilpasset kravene i konvensjonen, og det er også utarbeidet et sertifikat for utførsel av norsk kulturarv.
Samt på Kulturdepartementet sine sider, Ulovlig handel med kulturgjenstander – regjeringen.no