-
Hva gjør UNESCO?
UNESCOs hovedoppgaver er å bidra til fred, fattigdomsavskaffelse, bærekraftig utvikling og interkulturell dialog gjennom utdanning, vitenskap, kultur, kommunikasjon og informasjon. Organisasjonen har to globale prioriteringer: Afrika og likestilling.
-
Hva er UNESCO?
UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization). Organisasjonens mandat er å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme samarbeid mellom nasjoner innen de fire fagområdene. Les mer om UNESCO her.
-
Hva er UNESCOs verdensarvliste?
UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv (the World Heritage List) er en liste over kultur- og naturarv av fremstående universell verdi. Listen inneholder i 2018 1092 steder, både kultursteder og naturområder, i 167 land. Du finner hele verdensarvlisten her.
-
Kan jeg søke om støtte fra UNESCO i Norge?
Den norske UNESCO-kommisjonen deler ut økonomisk støtte gjennom en tilskuddsordning én gang i året. Les mer om ordningen her. Det gis ingen form for økonomisk støtte utenom denne ordningen.
-
Hva er verdensarvkonvensjonen?
Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv (the World Heritage Convention) ble vedtatt i 1972. Bakgrunnen for konvensjonen var et økende press mot kulturminner og naturområder i form av krig, naturkatastrofer, forurensning, turisme og forfall. Konvensjonen oppfordrer alle land til å fremme vern av kultur- og naturarv som har lokal eller nasjonal betydning. For dette formålet etablerte konvensjonen UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.
-
Hvilke steder er på UNESCOs verdensarvliste?
-
Har Norge noen steder på verdensarvlisten?
Norge har åtte steder på UNESCOs verdensarvliste: Bryggen i Bergen (1979), Urnes stavkirke (1979), Bergkunsten i Alta (1985), Røros bergstad og Circumferensen (1980/utvidet 2010), Vegaøyan (2004), Struves meridianbue – fire norske punkter (2005), Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Næryfjorden (2005) samt Rjukan-Notodden industriarv (2015). De fire første norske verdensarvstedene er kultursteder og ble innskrevet i perioden 1979 til 1980. I 2004 fikk Norge sitt første kulturlandskap på listen – Vegaøyan, mens Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nerøyfjorden) er det første naturområdet Norge har fått på listen. Les mer på Klima- og miljødepartementets sider.
-
Jeg bor ved et sted i Norge som jeg synes bør komme på listen. Hvordan går jeg frem?
Det er en omfattende og ofte lang prosess å få et sted på verdensarvlisten. KLima- og miljøverndepartementet har faglig ansvar for UNESCOs verdensarvkonvensjon i Norge. Dersom du har spørsmål om fremgangsmåte for å få et sted inn på listen, kan du kontakte Kulturminneavdelingen i Klima- og miljødepartementet.
-
Hva skal til å for å komme på verdensarvlisten?
For å bli skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste må et sted være av fremstående universell verdi og møte minst ett av ti utvalgte kriterier. Se kriteriene her.
-
Planlegger Norge å nominere nye steder for verdensarvlisten?
Verdensarvkonvensjonen sier at alle land skal utarbeide en liste med forslag over steder man kan tenke seg å nominere. Denne listen kalles en tentativ liste. Se Norges tentative liste her.
